I love trails in the city. They're so humane, honest, simple and almost friendly. They're also a symbol of people taking charge of their surrounding, defying what has been decided for them by someone else, simply because they know their own surroundings better than them.
(I took the picture in Oslo on Monday, in Schandorffs plass, designed by landscape architects Østengen & Bergo AS (for some strange reason the website is only in Norwegian; sorry) and opened in September 2009. The building in the background is Deichman library, which opened in 1933.)
Leste om en noen som lagde en park uten gangstier. Da vinteren kom og snøen dekket parken fikk de se hvor folk faktisk gikk, så da la de veiene der. Smart!
ReplyDeleteEt glimrende bilde og en befriende observasjon av spontan, organisk folkelig byplanlegging. Det bør lages en trapp der. Andres Duany og andre planleggere tilknyttet New Urbanism-bevegelsen påpeker at favelas i Latin-Amerika og andre slumområder er preget av spontal, logisk og organisk byforming. De kan derfor med tilpassede tiltak oppgraderes til velfungerende byområder. Det er bedre enn riving. Duany konkluderer at det er lettere å skape god urbanisme i en favela enn i et boligområde basert på modernistisk byplanblegging, f.eks. høyhusområder inspirert av le Corbusiers prinsipper. Dette fordi favelaen har et integrert nettverk av veier og møtesteder og byr på allslags muligheter for å starte småskala næringsvirksomhet.UN Habitat arbeider nå etter slike prinsiper i sine tiltak for slumbeboere. Sitat fra en artikkel på Wikepedia: "Contrary to the modernist approach, they see the state-induced social housing estates as problematic and the favelas as organic developments with a huge potential for good living". Bøkene til Christopher Alexander byr på gode innfallsvinkler og metoder. Les mer om spontan byutvikling på http://p2pfoundation.net/Urbanism_of_Self-Organisation . Med link videre til et større dokument. Hilsen Audun Engh
ReplyDeleteEn Wikepediaside til med relevant materiele og videre linker, P2P Urbanism, http://en.wikipedia.org/wiki/P2P_Urbanism . Definisjon på P2P Urbanism: P2P Urbanism may be understood as that collection of urban interventions carried out cooperatively by, amongst others, inhabitants, professionals, NGOs, public agencies, researchers, activists, artists, sociologists, and urban scientists meant to study, construct, and repair the city in a way that anyone may choose, participate, share, and modify theories, methods, and implementation technologies at any one time. P2P urbanism is "open source urbanism", by the people, for the people.
ReplyDeleteUrbanism as a shared, bottom-up process is in historical evidence since the beginning of civilization. It follows natural patterns belonging to the intrinsic logic of space. Proposing a peer-to-peer urbanism approach today has deep implications, not only about the very discipline, but about society and politics.
Cool, thanks for your comments!
ReplyDelete